Kjøita Fysioterapi og Akupunktur Shape4life klinikken
Hva er akupunktur?
Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig
Akupunktur er en gammel kinesisk behandlingsform som gjennom både lang erfaring og moderne medisinsk forskning har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode med svært få bivirkninger.
I kinesisk medisin ser en på kroppen som en helhet bestående av en rekke vitale organer og energibaner (meridianer) som binder organene sammen. I dette kretsløpet skal energien (qi) strømme fritt og harmonisk. Dette er en forutsetning for god helse. Det er forskjellige faktorer som kan påvirke gjennomstrømningen av qi, eksempelvis vil en ubalanse mellom hvile og aktivitet, varme og kulde, feil kosthold, langvarig ubearbeidede følelser, emosjonelle sjokk osv kunne føre til at energien enten stopper opp eller "løper løpsk", og sykdom og smerter er et faktum. Hensikten med bruk av nåler og andre verktøy akupunktører benytter seg av f.eks kopping og brennende moxa, er å få energien til å flyte gjennom kretsløpet igjen, slik at den kan utføre sine funksjoner bl.a gi næring til de vitale organene og beskytte kroppen mot ytre helseskadelige faktorer. Akupunktur stimulerer kroppens egne helbredelsesprosesser.
Akupunkturens smertedempende effekt er godt dokumentert, ved den såkalte spinale og thalamiske portteori og ved at
akupunktur stimulerer egenproduksjon av bl.a. endorfin. Andre stoffer som blir frigjort - f.eks serotonin - forklarer noe
av den positive effekten akupunktur kan ha på pasienters psykiske tilstand. Forskning har også avdekket hvordan akupunktur stimulerer dannelsen av stoffer lokalt som virker utvidende på blodårene og dermed bedrer perifer sirkulasjon. Slik blir gjennomblødningen i muskulaturen bedret og akupunktur virker derfor også muskelavslappende. Forskning viser også hvordan akupunktur stimulerer immunapparatet og har en rekke ulike hormonelle effekter - f.eks kan akupunktur bidra til å stabilisere menstruasjonssyklusen, påvirke tarmbevegelser, påvirke blærens tømmefunksjon mv. Moderne vitenskap er i ferd med å forklare både generelle virkningsmekanismer og spesifikke effekter av akupunktur. Fortsatt gjenstår det en del spørsmål som står ubesvart, men videre forskning vil nok bidra til å forklare flere av akupunkturens gunstige effekter.
Akupunkuturens historie
Akupunktur og tradisjonell kinesisk medisin sto lavt i kurs i Kina mot slutten av keisertiden i slutten av forrige århundre og frem til 1949. Keiserfamilien og de som regjerte Kina på den tiden, var sterkt påvirket av vestlig innflytelse. Tradisjonell kinesisk medisin ble ansett som primitiv og mindre fin. For folket, derimot, var den fortsatt den viktigste hjelp for sykdom og plager. Etter maktovertagelsen i 1949 tok Mao til orde for å hente frem det beste i de gamle metodene og utvikle dem videre i samspill med vestlig medisin. Fra 1955 har Kina hatt egne medisinske høyskoler i tradisjonell kinesisk medisin og er et av få land i verden som nå har løftet sin folkemedisintradisjon opp på universitetsnivå.I dag utdannes over en tredjedel av Kinas leger i akupunktur og kinesisk urtemedisin, og disse arbeider i det kinesiske helsevesen side om side med leger utdannet i vestlig medisin.
Akupunkturen spredte seg i århundrene etter Kristi fødsel til andre land i Asia. I dag har land som Japan, Nord- og Syd-Korea og Vietnam flere hundre år gamle akupunkturtradisjoner. Akupunkturen ble bragt til Europa av jesuittmunker på 14-15-hundretallet. I 1820-årene ble det undervist i metoden ved flere universitetssykehus i Paris, som da var verdens medisinske sentrum. I 1829 ble en avhandling om akupunktur forsvart for den medisinske doktorgrad i Uppsala. Akupunktur slo ikke helt igjennom i etablert medisin, og frem til 1970 hadde få vestlige leger hørt om metoden. Den store interessen for akupunktur i vest oppstod i 1970-72 i forbindelse med Nixons besøk i Kina. Siden da har akupunktur bare fått større og større oppmerksomhet i vår vestlige medisin. Det startet med interessen for akupunktur som anestesi-metode og fortsatte med akupunkturens muligheter som klinisk disiplin i smertebehandling. I dag er WHO i ferd med å avslutte et langt utredningsarbeid om akupunktur. Dette omfatter i tillegg til en internasjonal begrepsstandard for akupunktur, retningslinjer for utdannelse, for sikker akupunkturutøvelse, indikasjoner og kontraindikasjoner for akupunktur og retningslinjer for klinisk akupunkturforskning. Disse WHO-"guidelines" er ment som anbefalinger til de enkelte lands helsemyndigheter og legger stor vekt på at helsepersonell må ha en grundig teoretisk og praktisk utdannelse i akupunktur og setter strenge krav både til hygiene og prosedyrer for sikker akupunkturpraksis.
Se nettsidene til NAFO
Les her WHOs diagnoseliste som er anbefalt behandlet med akupunktur. NAFOS versjon av samme diagnoseliste
post@kjoitafysio.no